Hjerteflimmer

Hjerteflimmer er en vanlig tilstand som øker sterkt med økende alder. Tilstanden er forbundet med betydelig sykelighet og dødelighet, og tidlig diagnose er av stor betydning.

Utredning av hjerteflimmer

Utredningen starter hos fastlege med EKG og blodprøver, men man trenger ofte en videre utredning hos spesialist i hjertesykdommer. Langtidsregistrering av hjerterytmen (24-72 timers EKG registrering) er helt nødvendig hvis man ikke har kunnet påvise hjerteflimmer med vanlig EKG. Langtidsregistreringen er også nyttig for å vurdere hjertefrekvensvariasjon gjennom døgnet, spesielt med tanke på episoder med rask eller veldig varierende hjerterytme.

En stor del av pasientene med hjerteflimmer har annen hjertelidelse og de fleste pasientene bør derfor henvises til ultralyd av hjerte. Arbeids-EKG kan være av interesse dersom pasienten merker hjertebank/hjerteuro ved fysisk anstrengelse eller ved mistanke om ledsagende brystsmerter. De fleste får stilt diagnose med den type utredningen, men iblant kan det være nødvendig med elektrofysiologisk vurdering som spesialist i hjertesykdommer kan henvise deg til.

Behandling

Behandlingen av hjerteflimmer har som mål både å bevare hjertefunksjonen best mulig, redusere pasientens plager og samtidig redusere risikoen for hjerneslag forårsaket av blodpropp.

Prinsipper for behandling

Frekvenskontroll

Frekvenskontroll er viktig for å unngå nedsatt pumpefunksjon da langvarig rask hjertefrekvens kan føre til utvikling av hjertesvikt. Hjertefrekvens bør ligge på 50-80 slag per minutt. Medisiner som hører til gruppene betablokkere eller calciumantagonister er første valg i den frekvensregulerende behandling. Disse medisinene blir iblant i kombinert med digitalis.

Rytmekontroll

Rytmekontroll kan være aktuell for pasienter med nyoppstått hjerteflimmer og med plagsomme symptomer hvor en ønsker omslag til normal/sinus rytme. Dette kan gjøres ved hjelp av medikamenter- medikamentell rytmekonvertering eller med elektrokonvertering. Forberedelse til elektrokonvertering bør skje i samarbeid med sykehuset som skal utføre konverteringen. Ved manglende effekt av medikamentell eller elektrokonvertering og plagsomme symptomer kan kateterablasjon være aktuelt. Ved radiofrekvensablasjon varmes vevet i små områder av hjertet med radiobølger, slik at muskulaturen koagulerer og erstattes av bindevev som ikke leder elektriske impulser. På denne måten blokkeres uønsket impulsutbredning. En alternativ ablasjonsmetode går ut på å lage arrlinjer ved hjelp av lokal nedkjøling, også kalt kryobehandling. Ablasjonsbehandling regnes som den beste ikke-medikamentell behandling, men er betydelig ressurskrevende og er derfor forbeholdt spesielle pasientgrupper.

Antikoagulasjonsbehandling

Forebygging av dannelse av blodpropp og hjerneslag med blodfortynnende/antikoagulasjonsbehandling er essensiell ved hjerteflimmer. Paroksistisk hjerteflimmer, det vil si hjerteflimmer som kommer og går, har tilnærmet samme risiko for hjerneslag som kronisk flimmer. Spesielt er man utsatt for å få blodpropp og hjerneslag i det arytmien skifter fra hjerteflimmer til normal sinus rytme og vise versa. Risikoen for hjerneslag ved hjerteflimmer er avgjørende for valg av antikoagulasjonsbehandling, og denne risikoen kan estimeres ut i fra til alder, kjønn og øvrige risikofaktorer som blant annet høyt blodtrykk, hjertesvikt og sukkersyke. Dette estimatet kalles CHA2DS2-VASc score. For å forebygge hjerneslag vil legen velge mellom medikamenter som acetylsalisylsyre (Albyl E), Warfarin (Marevan) eller de nye medikamentene - new oral anticoagulants (NOAC). Hos pasienter med hjerteflimmer er Warfarin mer effektiv enn acetylsalisylsyre . Relativ risikoreduksjon ved behandling med Warfarin eller acetylsalisylsyre er henholdsvis 70% og 30%. De nye medikamentene - NOAC har ca samme effekt som Warfarin (Marevan) men trenger ikke blodprøvekontroll/INR som Marevan for dosering.

Husk at det er viktig med tidlig diagnose! Gå til lege og ta et hjerteskjekk!!! Dette er verdt det!!!