Hva er overgangsalder?

Menopause er tidspunktet for en kvinnes siste menstruasjon og kan defineres 12 måneder etter siste blødning. Overgangsalder, også kalt klimakteriet, omfatter noen år før og etter menopause. Forandringer i hormonnivå starter i 35 -40 års alder med reduksjon av progesteron og testosteron med normal produksjon av østrogen og forhøyet SHBG (seksualhormonbindende globulin) - såkalte østrogen dominans.

Videre frem mot menopause vil eggstokkene produsere stadig mindre av hormonene østrogen og progesteron, til slutt så lite at menstruasjonen opphører. Produksjon av testosteron som lages hovedsakelig  i binyrene, eggstokkene reduseres også.

Hos de aller fleste kvinner oppstår menopause rundt 45-55 års alder. Før eller etter denne alderen er det snakk om tidlig eller sen overgangsalder. Omkring 1 % av norske kvinner kommer i overgangsalderen før de fyller 40 år. Tidspunktet for menopause er avhengig av flere faktorer som arv, alder ved første menstruasjon, røyking og kroppsvekt. Overgangsalderen vil også inntre etter operasjon, stråle,- eller cellegift behandling som påvirker eggstokkene.

Nedsatt hormonproduksjon fører til  atrofi av de kvinnelige kjønnsorganene (eggstokker, livmor, ytre genitalia, brystkjertlene).  Og del av de kroppslige følgetilstandene av menopause, skyldes nettopp disse hormonforandringene. Det er svært individuelt hvor lenge kvinner kan ha overgangsplager. De fleste som har mye plager har disse i to til fire år, men  noen vesentlig lenger. I den norske undersøkelsen “Kvinnekohorten” i Hordaland, rapporterte 1% av kvinnene daglige symptomer i opptil 10 år.  

Utredning av overgangsalder

Overgangsalderen starter ofte med uregelmessige menstruasjoner, og fysiske og hormonelle forandringer i kroppen som kan føre til varierende plager. Noen opplever få eller ingen symptomer, mens andre kan få store plager.

Hetetokter er det vanligste og mest kjente symptomet på overgangsalderen. 4 av 5 kvinner rammes av dette etter menopause. Et hetetokt oppleves som intens varme som kommer i bølger og føles særlig på overkroppen, halsen og hodet. Blir ofte etterfulgt av svetting (iblant voldsom svetting). Hetetokter kan også medføre rødming, hjertebank, hodepine, svimmelhet, kuldefølelse og indre uro. Anfallene kan oppleves svært ubehagelige og er mer intense om natten eller i forbindelse med stress. Noen opplever at hetetokter kan utløses av koffeinen i kaffe, sterkt krydret mat, varm drikke eller av alkohol. Rundt 85% av alle kvinner opplever hetetokter i forbindelse med overgangsalderen. Og hetetokter, særlig om natten, kan vedvare, hos noen for resten av livet.

Søvnvansker. Kvinner kan  få innsovningsvansker, nattlig oppvåkning på grunn av hetetokter og uro, eller  våkne tidligere enn normalt. Søvnproblemer kan føre til både nedsatt livskvalitet og økt psykologisk sårbarhet.

Psykiske symptomer som ofte tilskrives overgangsalderen er nedstemthet og humørsvingninger, slitenhet og mangel på energi. Noen blir lettere irritable og føler seg mer engstelig. Noen merker konsentrasjons,- og hukommelsesvansker.

Tørr skjede. På grunn av mangelen på østrogen blir slimhinnene i skjeden tynnere og tørrere i overgangsalderen. Tørre slimhinner i underlivet fører ofte til andre plager som kløe, stikking, svie og sårhet i både skjede, skjedeåpning og området rundt skjeden. Bakteriell flora i underlivet forandres og både urinveier og underlivet blir mer utsatt for infeksjoner. Plagene fører også ofte til smerter ved samleie.

Muskelstyrke inkludert i bekkenbunn reduseres og kvinner blir ofte plaget med økende urinlekkasje

Nedsatt sexlyst er noe mange opplever i overgangsalderen. Det kan være flere årsaker til dette. Hormonelle forandringer fører til lavere nivåer av østrogen og testosteron. Dette påvirker sexlysten direkte. Mange kvinner sliter også med selvfølelsen når kropp og femininitet er i forandring. I tillegg unngår mange kvinner samleie pga. smerter som følge av tørr og sår skjede.

Beinskjørhet eller osteoporose er et annet stort problem forbundet med overgangsalderen og oppstå rvanligvis  rundt 50 års alderen. I løpet av de første 5 årene mister kvinner mellom 3 og 5% av benmasse per år. Den fører til at beina blir skjøre og utsatt for brudd.

Flere kvinner merker vektøkning  og mer fett rundt midjen.  Dette kan predisponere til utvikling eller være en del  av metabolsk syndrom som kan føre til insulinresistens og utvikling av sukkersyke, ugunstig kolesterolnivå og hypertensjon. Dette øker risikoen for hjerne,- og hjertekar sykdommer, som bl.a hjerteinfarkt. Flere kvinner opplever svimmelhet og hjertebank, hodepine og øresus, som kan være ufarlig, men veldig ubehagelig.

Det finnes flere symptomer som kan kan være tegn på overgangsalderen: muskel,- og leddsmerter, problemer med fordøyelsen og oppblåst mage, økende allergi tendens, brennende tunge, dårlig lukt fra munnen, ryggsmerter og økende hudkløe. Kvinner merker ofte generell hårtap og økende hårvekst i ansiktet som forårsakes av nedsatt hormonproduksjon i bl.a binyrebarken..

Undersøkelser

I tillegg til grundig samtale med legen og gjennomgang av kliniske symptomer er det viktig med tilleggsundersøkelser.

På A-Medi, hvor flere spesialister samarbeider i utredningen, kan vi tilby tverrfaglig utredning hvor vi kan skreddersy behandlingen som tilpasses individuelt til hver kvinne . Utredningen starter oftest hos gynekolog eller spesialist i indremedisin.  Vår gynekolog Dr.Wolfgang Eichstetter undersøker brystene, tar celleprøver fra livmorhalsen og ev. infeksjonsprøver fra underlivet. Gynekologen tar ultralyd av både eggstokker for å vurdere størrelse og grad av atrofi, og ultralyd av livmor inkludert vurdering av slimhinnene. Hvis det er ønskelig eller nødvendig kan  Dr.Eichstetter som en av få gynekologer i Norge gjøre ultralyd av brystene. Utredning hos gynekolog inkluderer vurdering av follikkelstimulerende hormon(FSH) og luteiniserende hormon (LH) -nivåene som stiger ved overgangsalderen i blodprøver. Samtidig synker nivået av østrogen, progesteron og testosteron og dette kan også kontrolleres.

Spesialist i indremedisin Dr. Natalia Aresvik går grundig gjennom pasientens sykdommer inkludert familiær belastning og risiko vurdering. Vi gjør grundig  kroppslige undersøkelse, måler body mass index og blodtrykket og hvis nødvendig tar EKG. Vi tar flere supplerende blodprøver inkludert bl.a diverse typer kolesterol, stoffskifte, mineral status. Vi vurderer søvnproblematikk, ev.hukommelsesproblemer eller andre ledsagende indremedisinske problemstillinger.

Hvis det er nødvendig kan kvinnen utredes videre hos spesialist i hjertesykdommer Dr.Alessia Quattrone hvor det er mulighet til å gjøre utredningen privat eller via Fritt behandlingsvalg.

Ved mistanke om osteoporose eller ved muskel,- og skjelettsmerter samarbeider vi med vår revmatolog Dr.Ada Wierød.

For kvinner som har problemer med humøret eller vanskeligheter med å akseptere aldringsprosessen kan kognitiv terapi hos vår psykiater Dr.Birgit Eichstetter være til stor nytte.

En del kvinner opplever plager med smerter eller nummenhet i fingrene som kan tyde på karpal tunnel syndrom hvor forekomsten øker i overgangsalderen og de kan vurderes av vår ortoped Dr.Ihab Salman hvor operasjon, hvis dette blir nødvendig, kan det gjøres på A-medi via Fritt behandlingsvalg.

Vår ernæringsfysiolog Margarita Volik hjelper kvinner som ønsker vektreduksjon eller veiledning i kosthold med tanke på bedre velvære og livskvalitet.

Når alle utrednings svar foreligger vurderer legene i samråd med kvinnen indikasjon for videre behandling inkludert hormonterapi.

Behandling

Kvinner som kommer i overgangsalder har realisert seg som kone og mor, er på toppen av karrieren og har ca halvparten av livet foran seg som de skal leve med kvalitet.

Overgangsalderen er en fysiologisk prosess og ingen sykdom. For mange kvinner er ikke overgangsalderen noe problem, og mange kommer gjennom den uten store plager, mens andre har så store plager at det går ut over livskvaliteten.

Det er mange kvinner som ønsker behandling for både å redusere symptomer, men også med tanke på helsemessige effekter og livskvalitet. Samtidig har mange av dem hørt at det kan være farlig, og at det kan øke risikoen for blodpropp, brystkreft og hjerte- og karsykdommer. Data fra år 2000 viser at 34% av kvinner er redd for å dø pga brystkreft. I realiteten dør 34% av kvinner pga hjerte,- plus 10% pga hjernekarsykdommer, mens kun 4% dør pga brystkreft. Dødelighet av brystkreft og tilbakefall hos overlevende er lavere hos kvinner som brukte HRT (hormon replacement therapy).

Utallige studier viser at risikoen for  komplikasjoner er veldig liten hvis kvinner begynner med hormonbehandling så fort de kommer i menopause, altså når en er rundt 50 år. Blant annet i Danish Osteoporosis Prevention Study (inkl.kvinner i 45-58 års alderen) ble det ikke påvist risiko for brystkreft. Ingen økt risiko for dyp venetrombose(blodpropp i beina) og slag. Påvist positive effekter på intima tykkelse (forandringer som fører til blodårer forkalkninger) og 50% reduksjon av kardiovaskulære hendelser(hjertekar sykdommer) som holdte seg i 18 år.

 

International menopause society (IMS) kom i år 2016 med følgende anbefalinger:

  • HRT er den mest effektive terapi for behandling av vasomotoriske symptomer og urogenital atrofi

  • HRT har virkning på humørsvingninger, ledd,- og muskelsmerter og søvnforstyrrelser

  • HRT som inkluderer testosteron kan øke både sexualitet og livskvalitet

  • HRT bør kombineres med optimalisering av livsstil,  kosthold og fysisk aktivitet

  • Det er ingen grunner til å sette øvre grense for HRT varighet

 

Hovedprinsipper av moderne HRT

  • Individuell tilnærming mtp pasientseleksjon

  • Bioidentiske hormoner med lokal behandling

  • Individuell dosering

  • Tidlig oppstart

  • Kontroll av behandlingen med hormonmonitorering

  • Mono,- og bihormonterapi er vanligvis ikke adekvat

  • Multihormonterapi er adekvat og anbefales

 

HRT med bioidentiske hormoner betyr, at her brukes det hormoner som har samme kjemiske og molekylære struktur som hormoner som produseres i kroppen - Estradiol, Estriol, Progesteron,Testosteron, DHEA, Pregnenolon.

 

Videre presiseres det i anbefalinger fra 2016 IMS recommendations at HRT som ble startet som primær profylakse (dvs hos hjertefriske kvinner) før 60 års alder reduserer både forekomst av hjerte,-kar sykdommer og dødelighet. HRT er mest effektive terapi for å forebygge brudd ved tidlig menopause som gir reduksjon av  brudd hvor en kan ha en langvarig positiv effekt på benmassen om man får langtidsbehandling (mer enn fem år). HRT startet innen 10 år etter siste menstruasjon reduserer risiko for utvikling av Alzheimers sykdom og demens. HRT reduserer fettmengde inkludert abdominal fett, har positiv virkning på insulinresistens og reduserer forekomst av type II diabetes, reduserer risiko for tykktarmskreft og forbedrer homeostase i skinn, brusk og bindevev.

 

Som følger fra 2016 IMS  recommendations anbefales det å kombinere alle 3 hormoner i behandling av kvinner i overgangsalder.

 

Hva slags effekter kan en forvente?

HRT og østrogen:

  • Reduserer hetetokter og vulvovaginal atrofi

  • Forbedrer hukommelsen

  • Øker kollagen og elastin produksjon

  • Øker libido

  • Har anti-aging effekt (anti-oxydant)

  • Har positiv effekt på tarmflora

  • Forbedrer insulinresistens

  • Reduserer risiko for brudd  

  • Reduserer tap av tenner og tørrhet i øyne

  • Forebygger makula degenerasjon

 

HRT og progesteron:

  • Har positiv effekt på hjerte, blodårer, lever, lunger, binyrer

  • Er både avslappende og smertestillende

  • I dose fra 200mg beskytter mot livmorkreft

  • Beskytter mot eggstokkreft

  • Progesteron beskytter mot brystkreft mens progestin øker risiko

  • Hos kvinner med adrenal insuffisiens progesteron support er strengt anbefalt

  • Anbefales også nå hos kvinner som fjernet livmor

 

HRT og testosteron:

  • Øker libido og sexdrive

  • Reduserer irritabilitet og humørsvingninger

  • Hjelper å øke metabolism og muskelmasse

  • Øker og stabiliserer energinivå

  • Fører til vektreduksjon

  • Reduserer risiko for brystkreft

  • Reduserer risiko for hjertekarsykdom og osteoporose

  • Styrker muskler og bindevev i bekkenbunn

 

Norske eksperter uttaler seg at menopausal hormonbehandling med oppstart før 60 års alderen har overveiende positive helseeffekter. De anbefaler at flere kvinner bør derfor få tilbud om menopausal hormonterapi og med lengre varighet enn det som er tilfellet i dag ( Tidsskr Nor Legeforen  nr.6, 2018, 532-534).

 

Hvordan foregår behandling med HRT terapi på A-Medi?

Våre leger følger anbefalinger fra både internasjonale og norske eksperter og bruker multihormonterapi med alle 3 (østrogen, progesteron og testosteron)  bioidentiske hormoner for lokal behandling hvor vi bruker tilgang gjennom huden i form av plaster og slimhinnene i skjeden i form av krem som apoteket produserer til hver kvinne individuelt etter resepten som hun får fra legen. Ved den type administrering

kommer hormonene direkte inn i blodet, uten å gå gjennom leveren og mage- og tarmsystemet. På den måten påvirkes ikke andre hormoner i kroppen, og det reduserer risikoen for bivirkningene, bl.a for blodpropp.

Behandlingen er effektiv og når kvinner starter med behandlingen vil hetetoktene forsvinne i løpet av dager. Det hjelper også på tørre slimhinner og reduserer risikoen for urinveisinfeksjoner. Energinivå og sexlyst øker, nedstemthet reduseres og mange føler at «de blir seg selv igjen» kort tid etter at de begynner med HRT.

For kvinner som ikke kan bruke hormonterapi eller som står på HRT men vil forsterke lokal effekt anbefaler vi lokal laser terapi med Diva tight.

Hva kan du gjøre selv?

Det er mye en kvinne kan gjøre selv for å lette plagene i overgangsalderen.  Forsøk å redusere stress, da hetetoktene kommer hyppigere under stress. Mange sliter med lite energi og søvnforstyrrelser, så sørg for gode rutiner for søvn og hvile. Regelmessig mosjon, meditasjon, luftige klær og kjølig soverom hjelper på hetetokter.

Fra overgangsalderen er det viktig å ta vare på helsen, spesielt med tanke på beinstyrke og hjertet. Dette kan du gjøre ved å:

  • Spise balansert og sunt med rikelig med frukt og grønnsaker. Middelhavsdiett anbefales. Du bør også få i deg rikelig med kalsium fra melkeprodukter

  • Ha et moderat alkoholforbruk

  • Holde en sunn vekt

  • Ikke røyke

  • Trene regelmessig, som for eksempel pilates, tai chi, svømming, jogging og turgåing

Skrevet av Dr.Aresvik ©️ 

Åpningstider:

Mandag-Fredag: 9-16:30

Lørdags- og kveldsåpent etter avtale

Bankveien 1, 1383 Asker

Samme bygg som DNB

Inngang A

67 430 930

  • Facebook - Grey Circle
  • Instagram - Grey Circle

© 2015 A-Medi medisinske senter